Thelle ndjej ne fund te shpirtit,
dicka tunduese, therrese aq sa me derrmon.
Rob i lutjeve ne sinagoge s'ka qene askush,
edhe sikur te ishte nje demon.
Them te levize... kembet me thone: ku shkon?
Mendoj nje cast... instikti pse valle s'vepron ?!
Kur kam lindur, se paskam mesuar valle?
Eh keto dite e di si po me duken?
Nje perralle... vec nje perralle !
Miremengjes buzeqeshje,
sot pika e shiut serish fytyren lagu,
ishte mesuar me lotin, ti kete e di,
dhe s'donte te ndahej aspak prej tij.
E urrente gezimin,
per shok se pranonte kenaqesine,
por sot eshte disi me ndryshe,
ka zjarr dhe flake ne sy.
Ndricojne tej ngjyra te ndezura,
flakerijne siluetat,petalet cel buzeqeshja,
dhe kjo ndodh e di...
vetem... vetem kur vjen ti...
vite te tera drite larg...
shekuj vargjesh e libra deshirash...
perse mos t'u kthehem valle...
Shkruar dt. 15.02.2010
No comments:
Post a Comment